En grunnleggende ferdighet

Som jeg tidligere har skrevet, så er jeg for tiden student. Derfor velger jeg å ta utgangspunkt i norsk, som sannsynligvis er et av de fagene jeg kommer til å undervise mest i. Siden jeg ikke jobber enda, så vet jeg heller ikke helt hvilket trinn jeg kommer til å jobbe på, men jeg velger å ta utgangspunkt i ungdomstrinnet i dette innlegget.

I læreplanen for norsk etter 10. trinn står det ikke så mye om bruk av digitale verktøy. Under mål for muntlig kommunikasjon står det at elevene skal: presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier. Under målene for skriftlig kommunikasjon står det at elevene skal: orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget, og planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst.

Målene er forsåvidt greie. Slik jeg tolker det, er de såpass åpne at de åpner for ulike verktøy og ulik metodikk. Jeg tror at de fleste elevene allerede jobber en god del med bruk av digitale verktøy, for eksempel i muntlige presentasjoner i klassen. De fleste bruker power-point presentasjoner når de presenterer et emne. Ofte vil dette nå vises på et smart-board. Antageligvis har de også funnet informasjon av ulike kvalitet på internett.

Under målene for skriftlig kommunikasjon står det at elevene blant annet skal klare å finne relevant informasjon til faget, og at man skal kunne bearbeide dette digitalt. Dette med å finne relevant informasjon, tror jeg er en nøkkelbegrep vi som lærere må jobbe mye med! Jeg har vært vitne til en del elevpresentasjonen som bygger på kilder av tvilsom kvalitet.

En gang jeg var i praksis i en 10.klasse, testa vi ut om elevene var kritiske til hvilken informasjon de brukte. Vi ba faktisk elevene være kritiske til hvilket innhold de brukte i prosjektet, og la fram kilder til forskjellig stoff, fra både gode og fra mer usikre kilder. På tross av at vi ba elevene om å være kritiske til hva de brukte, brukte de både www.wikipedia.no, og også den elevbaserte sida, www.daria.no. De var heller ikke opptatt av å dobbeltsjekke kildene de hadde valgt. Dette er noe jeg ser ofte, og det er derfor noe jeg kommer til å fokusere på når elevene mine skal bruke nettbaserte kilder.

Målene for bruk av digitale verktøy i KL06 er ofte veldig åpne, men det er alt for få. Til å være en av de fem grunnleggende ferdighetene, så synes jeg at målene til dette har fått en lav prioritering. Jeg tror det fort kan bli sånn at vi som interesserer oss for det bruker det mye, mens de som ikke er så glad i det velger det mest mulig vekk. Allikvel blir samfunnet og da også elevene våre mer og mer vant til, en del av det digitale samfunnet. Så jeg tror at det automatisk vil skje en stor utvikling framover. Da tror jeg at kompetansemålene vil utvikle seg også, kanskje blir det mer spesifikke mål allerede ved neste reform når den måtte komme.

Fordi jeg ikke jobber på en skole enda, så vet jeg ikke hvordan skolene fortolker lærerplanen i norskfaget. Dette er noe jeg gleder meg til å finne ut av neste år.

Før var menneskene tynne og TV-ene tjukke, nå er menneskene tjukke, og TV-ene tynne

Min bakgrunn

Dette er tredje modul jeg tar i Nyweb. Jeg har allerede tatt IKT i læring, og IKT og klasseledelse. Denne gangen skal jeg altså ta IKT og vurdering. Jeg har virkelig kost meg, og lært mye når jeg har lært om IKT. Jeg tenker at kompetanse er trygghet, og dette er viktig for meg. Høsten 2014 regner jeg med at jeg har fått meg jobb i skolen. Da forhåpentligvis som adjunkt med opprykk. Jeg er vil kategorisere meg selv som en person som nesten alltid er på nett. Tidligere har jeg skrevet en oppgave om digital avhengighet, og jeg kjente meg selv igjen i litt for mye av det. De tidligere IKT-studiene har gjort meg bevisst på en del ting som jeg ikke hadde reflektert noe særlig over, og jeg føler at jeg har utviklet meg i tråd med dette. Å skrive blogg er noe helt nytt for meg, men jeg er glad i å skrive, så jeg tror at dette skal bli veldig spennende.

Møte med et digitalt klasserom

Som jeg skrev tidligere er kompetanse en trygghet for meg, og det er derfor veldig morsomt å fortsette videre med denne utdanningen innen IKT. Senest i dag var jeg ute på Roaldsøy og underviste, i sammenheng med et dramaprosjekt. Der ble jeg møtt med et digitalt klasserom, der elevene var oppe å gjorde matteoppgaver på en interaktiv tavle. Dette er faktisk første gang jeg har sett den typen tavle være "hovedtavle" i et klasserom. (Før har jeg stort sett kun sett disse i bruk i visninger av youtubefilmer, både fra læreren og elevenes side).

Det var riktignok også et whiteboard i klasserommet, men denne sto helt inntil en vegg, bak et pulter og stoler som sto stablet, og det var tydelig at denne ikke var i bruk. Det kan være at jeg henger etter fordi jeg har studert så lenge, men der jeg har hatt praksisperiodene mine har det også stort sett blitt brukt whiteboard. Så dette møte med det digitale klasserommet jeg møtte i dag, var nesten litt overraskende. Etter at elevene hadde hatt en kort matteøkt på den interaktive tavla, logget læreren seg inn på it's learning. Det var nå tid for presentasjon av ulike naturkatastrofer. Læreren kommenterte i plenum, på hvilket klokkeslett elevene hadde lagt inn presentasjonene sine, og det som ikke hadde levert, ble også skrollet fram på tavla, der sto det ikke levert i rød rubrikk. Istedenfor å si hvem som skulle komme fram og presentere, så bare trykket læreren seg inn på navnene. Elevene fulgte med, og gikk opp når de så at det var deres navn som kom på skjermen. Elevene la fram Power-point-presentasjonene sine, der de hadde lagt inn både filmklipp fra youtube, og bilder fra Google.  Dette var jammen meg noe annet enn da jeg hadde prosjekter på barneskolen. Den litt ustødige opplesinga av teksten som sto der derimot, den var fortsatt den samme...

Før var menneskene tynne og TV-ene tjukke, nå er menneskene tjukke, og TV-ene tynne

I undervisningen vi hadde med elevene i dag, hadde vi et prosjekt om framtida. I den sammenhengen fikk vi diskutert litt om hvordan den digitale utviklingen har vært. 6. klassingene sto med åpne munner når jeg fortalte at vi i min familie hadde en PC, da jeg var liten, og at den var stor, og veldig treig. De ble om mulig enda mer overrasket over at jeg ikke hadde fått mobil før jeg var på deres egen alder, og at dette var en stor klump av en mobil, som man stort sett bare kunne ringe og sende melding med. En elev delte at hun og moren hadde ryddet hjemme, og i den sammenheng hadde funnet masse gammeldagse filmer, altså i kassetform. Hun fortalte videre at disse kunne de bare kaste, for det var årevis siden de hadde hatt VHS-spiller. For meg virker dette så rart. At disse barna allerede har en så annerledes oppvekst enn det jeg har. Det poengterer for meg hvor rask den teknologiske utviklingen går. Det viser meg at man må følge med for å være oppdatert, og ikke minst at klasserommet blir mer og mer teknologitett for hvert år som går. En jente fortalte i denne sammenheng et ordtak hun hadde hørt: "Før var menneskene tynne og TV-ene tjukke, nå er menneskene tjukke, og TV-ene tynne".